آيسلندا مقابل النرويج

Ó guð vors lands! Ó lands vors guð! Vér lofum þitt heilaga, heilaga nafn! Úr sólkerfum himnanna hnýtja þér krún þínir herskarar, tímanna safn. Fyrir þér er einn dagur sem þúsund ár, og þúsund ár dagur, ei meir; eitt eilífðar smáblóm með titrandi tár, sem tilbiður guð sinn og deyr. Íslands þúsund ár, Íslands þúsund ár, eitt eilífðar smáblóm með titrandi tár, sem tilbiður guð sinn og deyr. Ó guð, ó guð! Vér föllum fram og fórnum þér brennandi, brennandi sál, guð faðir, vor drottinn frá kyni til kyns, og vér kvökum vort helgasta mál. Vér kvökum og þökkum í þúsund ár, því þú ert hvern dag sem hvern dag var. Íslands þúsund ár, Íslands þúsund ár, vér kvökum og þökkum í þúsund ár, því þú ert hvern dag sem hvern dag var. Ó guð vors lands! Ó lands vors guð! Vér lifum sem blaktandi, blaktandi strá. Vér deyjum, ef þú ert ei ljós það og líf, sem að lyftir oss duftinu frá. Ó, vert þú hvern dag sem hvern dag var, Íslands þúsund ár, Íslands þúsund ár, ó, vert þú hvern dag sem hvern dag var, Íslands þúsund ár, Íslands þúsund ár.

Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem, elsker, elsker det og tenker på vår far og mor og den saganatt som senker drømme på vår jord. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ud. Alt, hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.